GODT NYTT ÅR

Jeg har hatt ei helvetesnatt med omgangssjuke, - når gubben først hadde frisknet til, var det min tur. Gutta fulgte på, så det har vært sofa-dag for alle. Jeg er fremdeles noe trøtt og skjelven, så dette blir kort:

Jeg ønsker alle et Godt Nytt År - takk for at dere er her!

I METNING...

2.juledag ble unnagjort med brodern, mams og tantebarn. For de som
lurte på hvordan gaven til brodern (mææææh..) ble mottatt, ble det kjapt feid unna med "jaja, når andre drar nedover for å besøke sine fadderbarn, kan jo jeg besøke geita mi..." Han har faktisk ikke skjønt poenget - - -

I utgangspunktet en ganske festlig replikk, sant? Vel, det kommer an på måten man betoner den. Brodern er en mester hva ironi og sarkasme angår - blodsbånd betyr lite når man blir behandlet som noe ekkelt som sitter fast under skoa.

I går hadde jeg julas "vond-dag". Julespøkelset slo til etter møtet med broren - han er så jævlig lik faren både på måten han ordlegger seg, fakter, tonefall og blikk. Jeg takler dårlig at han skuler på meg med svart-augene sine. Og ikke minst måten han behandler ungene sine på. Ikke nok med det, jeg og ungene ble utsatt for beskyldninger som ikke hører heime i virkeligheten. Selvfølgelig i det skjulte, så ikke alle hørte...

Synsbildene og følelsene reiv og sleit i kroppen hele dagen etter. Jeg var alene med tankene mine, huset var tomt og jeg gråt og gråt, vandret rundt i huset mens jeg tviholdt rundt meg sjøl. Vondt, men nå er det forhåpentligvis unnagjort for denne gangen.
Jeg skulle egentlig ut på pub og høre gubben spille på juleshow, men ble i stedet heime med ungene og tv'n.

Jeg er så utrolig glad i ungene mine, de er så flotte mennesker. Det var utrolig godt å sitte med alle tre i sofaen og småprate om alt som opptar dem.

I dag har gubben ligget strak i sofaen etter ei natt med heftig trafikk mellom senga og dassen. Jeg krysser fingre og tær i håp om at jeg holder meg frisk. Minstemann og jeg har laget risboller i dag - vi har ikke hatt anledning tidligere. Jeg liker å rote litt på kjøkkenet, det har nok en terapeutisk effekt:)
Nok jul for i år, fiskebollene smakte utmerket i dag! Pynten skal ut så fort anledningen byr seg.

Her er min egen juledekorasjon som tradisjonen tro tennes hver 1. desember:

Veldig pent med blinkende lys i mørket...
....og er alltid den "pynten" som blir stående igjen til slutt.....Tjohei!

Sein lunch...

Jeg har "overlevd" julaften og 1.juledag...og jeg har faktisk hygget meg underveis. Har ikke ringt og sjekka reaksjonen til brodern ang. årets julepresang ennå. Mulig jeg kvier meg litt, men jeg har ikke tatt greie på hvorfor. Men - alt vel fra sofaen min her.


Ungene er storfornøyde med gavene, det er så flott å se at de gleder seg like mye - enten det gjelder en ny mobiltelefon eller et par ullsokker. Og det gleder meg å se at de har lært å si takk. Nevøene mine har vokst seg til herlige humorister, å være tøyse-tante og lytte til hva som opptar dem har gjort juledagen så mye bedre.


I dag har gubben og jeg gått tur ved sjøen - småkaldt, men speilblankt vann, fantastisk solfarget. Deretter tradisjonell familie-lunsj med rester fra julaften og diverse. Jeg ble sliten som vanlig, men fikk meg en lur på sofaen i ettermiddag.


Nå har jenta og yngste sønn stekt ingefærkjeks, og de har gjort klar en ny sort for steking. Fin aktivitet på en ellers stille ettermiddag/kveld. Og perfekt for meg som ikke rakk å bake noe som helst i år. Og det gjør meg ingenting, faktisk. Ungene sørger sjøl for favoritt-slaga og fører kanskje oppskriftene videre? Jeg har brukt de samme i over 20 år...

Nå er det strikketøy og TV, jeg har tent lys og brenner kongerøkelse. Puster rolig og kjenner meg trygg i eget hus. Akkurat nå føler jeg behovet for å stenge verden ute og stoppe tida for noen øyeblikk, ta vare på min egen fred. Så mange vonde høgtider jeg bærer med meg, de får ikke følge meg inn hit. Jeg har ikke flyktet fra fortida, men legger den til side en stund.

Jeg kan ikke fortsette å tukte meg sjøl med dårlige erfaringer. På tide å nyte de gode nå. Jeg fikk en dårlig start på året med sammenbrudd og sjukmelding, mye vondt - men jeg har stiftet flere gode bekjentskaper, både i og utafor cyberspace. Jeg har opplevd nye utfordringer jeg har mestret, og livet har vist seg fra den gode sida. Det blir vel en nyttårspost ut av det etter hvert.


Her skal jeg sitte i kveld og lade opp energi og mot til å møte brodern og hyper-ungene hans til middag 2. juledag. Da er det "verste" unnagjort, jeg skal forsøke å avlaste modern litt - hun gjør så godt hun kan, bærer sitt hun også. Det blir nok en bra dag å dele. Og får jeg en kveld som dette i morra, skal jeg takke for den også.

Lev vel, alle.

STILLE NATT

Snart er det mørkt i stall og i låve

Nå skal alle nisse-unger sove

Vår kjære, lille måne

skinn ned på alle dem

som ikke har en seng

og som ikke har et hjem

Må alle små i verden få sove denne natt

Må ingen av oss gråte

- og ingen bli forlatt...

SOLID PAKKE

Jeg har en bror. Han har tre unger han er deltidspappa til. Vi gir alltid gaver til ham og ungene til jul, og ser kassa-apparatet rulle inn i hodet hans under oppakkingen på julaften. Han kommenterer alltid dersom det er flotte, dyre julegaver - de mindre overser han glatt og legger raskt til side.


Vi har ikke råd til schvære, dyre gaver til alle, vi. Men vi sørger for at alle får en oppmerksomhet til jul. Brodern sender ikke et kort en gang, og våre barn har aldri fått presanger hverken til jul eller bursdager. Litt av en onkel, hæ?


Nå virker jeg helt sikkert både smålig og frekk, men det er sårt. Brodern har alltid "dårlig råd", og tigger penger av både modern og bestemor. Bestemor synes synd på ham og gir etter, modern holder heldigvis igjen - hun har ikke stort å rutte med hun heller.


Brodern er rar, men han slekter nok på sin far. Begge er utrolig selvsentrerte, brodern ringer aldri, han har ikke råd, sier han. Først meg sjøl, deretter meg sjøl - og til sist, meg sjøl.


Vel - nok om det. I år kommer brodern til å få seg en overraskelse når han åpner gaven fra meg. Jeg har vært innom nettsidene til Kirkens Nødhjelp og gitt ham ei geit - som blir til nytte for en familie i Sørøst-Asia. Han kommer til å få et kort med påskrifta "Vær så god - du har fått ei geit" ... Gleder meg til å se trynet hans. Mulig det virker slemt av meg, men det gir mening.

At jeg ikke har tenkt på dette før...

http://www.gaversomforandrerverden.no

TAP FOR FRAMTIDA

Dette bildet ble tatt før helga en tidlig morgen. Vi bodde ved en 100 m lang granskog med høye, ranke trær. Det var en yndet plass for barnehagen i området - å dra på tur til "trollskogen" for å spise matpakke og leke. Skogen var også hjem for dyreliv; ekorn, rev, grevling og ugle. Jeg lufta bikkjene der når været var jævlig, trærne ga ly mot både regn, vind og snøfokk.

Jeg liker trær. Det er noe solid og nært ved dem. Nå er det ingen trær der lengre. Huset der på andre sida var gjømt av skogen. Nå er det åpen utsikt mot både jernbane, riksveg og industribygg. Og vi mista skjerming mot støy fra toget i samma slengen.

Vi våkna tidlig av en uvant lyd. Etter hvert så vi det var ei diger skogsmaskin som meia ned trær etter tur. Og - de driver vel og tynner skogen...ut på formiddagen var halve skogen vekk, og mannen min gikk ut og snakka med maskinføreren da han hadde pausen sin.

- Har du tillatelse fra grunneier til å felle disse trærne?

- Joda, jeg er på oppdrag fra mr.X

- Vel, nå er det faktisk ikke ham som eier skogen her, da...

Hogstmannen stusser litt mens min husbond løper inn etter kart som viser hvor eiendomsgrensene går. Gubben ringer skogeieren og får svar at han ikke har gitt tillatelse til å felle noe som helst...Og skogtrollet blir blekere og blekere, stakkars. Han har jo bare gjort jobben sin...han tar kontakt med grunneier, og de blir enige om å felle resten, siden skogen allerede er ødelagt.

Frekkheten kjenner visst ingen grenser. "Oppdragsgiver" hadde vel tenkt å gjøre seg noe penger på ved og planketømmer for salg...håper eieren får inntektene og vandalen får regninga.

Det komiske er at det står igjen en stamme hvor bare toppen er sagd av. Under henger en fuglekasse...

BAK(E)TANKER

Litt sånn belærende Trine Dagen derpå:
Luciadagen feires den 13.desember.

Lucia var, ifølge overtroen, ei trollkjerring som ble forbundet med mørkere makter. Natten til den 13.desember ble kalt Lussinatta og Lussireia. Denne natten kom hun innom folk og fe. Det var derfor viktig å male kors på dørene og ikke være ute etter at det ble mørkt. Været de tolv første dagene etter Lussinatta ble været de tolv første dagene i det nye året.

Så den katolske versjonen: Lucia var ei jente som levde i Italia og døde under kristenforfølgelse i ca år 304. Legenden forteller at forloveden hennes, som var hedning, anga henne fordi hun ga formuen sin til de fattige. Hun ble hedret tidlig og Luciamesse ble vanlig. Lucia betyr "Den Lysende". Hun er blant annet skytshelgen for synet.

Sånn, dette ble kort og overfladisk, men er egentlig bare ment som en innledning til dagens pudding. Det som fascinerer meg med denne tida på året, er alle fortellingene, legendene, folketro og kristentro som blander seg i et sammensurium som muligens bidrar til at kunnskap, fakta og forståelse blir noe utvannet. Altså - kanskje. Skal ikke utnevne meg sjøl som ekspert...I skolen blir Lucia-legenden fortalt, det er opptog på morrakvisten i barnehagen med gjespende foreldre og førskolelærere som ordner med glitter og skrur på de elektriske lysene som de unge håpefulle bærer med seg inn. Farlig med levende lys, det er forståelig når det gjelder smårollingene. De bærer med seg kurver med små, kompakte bakverk som det trengs litt tålmodighet for å tygge:) Men jeg er så lettrørt, og fascineres ved lyden og synet av de små englene som kommer gående i mørket, syngende i hver sin toneart og uligt tempo...vanskelig å holde igjen tårene bare ved tanken.

Dette er en av de dagene i denne tida som jeg setter stor pris på, rydder vekk de såre minnene og vanskelige tanker i forbindelse med jul og mørketid. I går kveld kom jeg heim sliten etter en bra konsert, satte meg med beina på bordet og valpen i fanget og kvilte litt. Etterpå labbet jeg og yngstemann inn på kjøkkenet og bakte lussekatter sammen. De ble luftige og velsmakende...

Jeg tror det er livsviktig for meg å kunne holde litt på de enkle tradisjonene i disse tider - jeg makter ikke butikk-kjøret. (I går ble jeg påkjørt av ei barnevogndame, jeg hadde flyttet meg omgående om hun bare hadde sagt fra, og en mann i elektrikerdress regelrett dytta meg til side...jeg ble målløs da jeg egentlig skulle ha gitt gubbefaen en leksjon i skikk og bruk!)

Så, mine damer og herrer, her er viktig informasjon verd å dele med de kommende generasjoner:
Jeg tror lussekattene er symbol for ønsker om et godt og fruktbart kommende år. Bare se på formene:

LÅVEDØRA



SOLKORSET

BUKKEN

Det var alt for denne gang. Ha en god dag.

Lille myke mirakel

Så koselig det er å låne et lite nurk som dette i to uker mens eier er på Tenerife! Hun er til salgs, så jeg må passe på så jeg ikke forelsker meg..lar nok fornuften råde - det blir trangt med tre stk av disse.

Mye pes med valp, men hun her er rolig, sover mye og er veldig kosete av seg.

Det var reklamen. Over til noe helt annet. Det er seint, jeg er trøtt. Siste konsert før jul er unnagjort, herrlig. Nå skal jeg krype under to lag dyne og høre på lydbok.

God natt, kjære verden.

...

Jul og atter jul

Hæpp! Årets julekort fra familien. Ikke mye glitter her - det er realismen som rår. Husk lyd!

Nytt på nytt?

Har jeg fortalt at kjøleskapet gikk til helvete for noen uker siden? Vel - det gjorde nå det, da...Det har ikke vært noe stort problem, siden vi har matbu i kjelleren som er et stort kjøleskap i seg sjøl. Og det og gå trappa gir jo litt mosjon også.

Jah - svigermor og svigerfar har bestemt seg for at vi skulle ha kjøleskap i julegave. Det er jo veldig generøst, da. Jatakk sa vi, siden vi ikke har nok penger i kassa akkurat nå før jul. Så gubben og jeg har rekognosert og kikket litt rundt. Forrige gang vi fikk kjøleskap i gave av svigerforeldrene mine var da vi giftet oss. Da kom det et monstrum av et vidunderskap opp trappa og inn i leiligheten. Vi bodde da i fjerde etasje i blokk uten heis. Vi ba om å få bytte det, siden det ikke gikk an å finne plass til det på kjøkkenet. Og hvem trenger vel et kjøleskap som rommer Erik Thorstvedt fullt oppreist? Velkommen til sirkus:)

Plutselig hadde de bestemt seg for at vi skulle få nytt kjøleskap akkurat i går, med en eneste gang. Akkurat nuh! Rett etter jobben min var jeg rimelig pompa, og kunne gjerne ha tenkt meg å kvile litt i stedet for å flytte om og gjøre rent for å plassere nytt kjøleskap. Nå høres jeg sikkert skikkelig utakknemlig ut - men akkurat nå passer vi også en liten hundevalp et par uker, hun holder også til på kjøkkenet...så det blir nok vasking og styr likevel. Jeg hadde nok håpet at vi kunne ha fått skapet levert over helga, når eieren av lille Vinni var tilbake. Jaja, det som skjer, det skjer - og kjøleskapet virker i allefal, hehe...

Over til noe positivt - jeg driver og mekker årets filmjulekort, som jeg gjorde i fjor. Smart å sende linken til youtube på mail til slekt og venner. Skal legge den ut her også når den blir ferdig.

Så - livet kan ikke være så aller verst alikevel. Jeg tok meg sjøl i å synge Ave Maria av Bach/Gounod mens jeg vasket valpetiss i morges...

Kommer bilder av valp og kjøleskap når jeg rekker å laste ned...

Stjerneklart...

Kaldt, mørkt og stjerneklar himmel var det jeg såg da jeg var en lynkjapp tur ut døra for å lufte bikkja i kveld. Jeg ble imidlertid stående på trappa og kikke opp et langt øyeblikk. Det slo meg at det er så mye vi forsøker å finne ut om alt mulig...mye av det synes nødvendig, det kan jeg forstå. Jeg ikke spesielt vitebegjærlig hva stjernehimmelen angår, egentlig. Sjølsagt er det fint å kunne kjenne igjen konstellasjonene, det gjør jeg til en viss grad også. Men aller helst vil jeg undres og begeistres av synet.

Det var spesielt Nordstjernen som fanget interessen min i kveld. Den lyser så utrolig intenst, og det er bare solid vakkert! Jeg burde gå ut oftere i kveldsmørket og se på stjernene.

Jaja - vel innendørs igjen, og back to basic;

Her har dere en som har ei høg stjerne hos meg:

God natt, sov godt.

Jåla

jippijippi brillebrillebrille, heeelt ny! E den ikke fiiiiin!!!!!
Begeistringen vil ingen ende ta -

Alderen krever sitt, men hva gjør vel det?
Jeg glitrer som et juletre!

Jeg føler meg nå så ung, på trass
av at jeg må bruke aggressive brilleglass

Trinepine er i det lyriske hjørnet i dag.
Måtte bare få det ut!

Godt va det å!