I går kveld var det på med den hypersexy sykkelbuksa, og rett bort på treningssenteret for en kjapp spinningtime. Målet var å holde timen ut, og det gjorde jeg ved å stå over et par motbakker og bare trø på. Technomusikken banka rytmen inni kroppen og hodet, så jeg bare trampa meg igjennom havvegs i ørska. Tenkte i et kort, våkent øyeblikk at jeg var nok slitt "sprængt" som vi sier på trøndersk, som kom hit og ble med på dette racet av egen fri vilje...
Svetten rant av meg, sykkelbuksa fikk beina mine til å ligne to pølser...svinaktig lekker var jeg da jeg stavra meg ut av salen med strak kurs mot vasken - vaaaannnn!
Beina kjentes som gele da jeg gikk ned trappa og gikk hjem for en varm dusj og en sjokoladeshake.
Treningssenteret er en fin måte å møte folk på, i går møtte jeg både en tidligere kollega og mora til en tidligere elev. Bra sosial trening etter flere ukers sykmelding hvor jeg holdt på å mure meg inne.
Og nå begynner jeg å kjenne en litt pervers(?) glede over å trene og piske meg sjøl mot alle grenser...hvor skal dette ende?
Ber salig Freddie om forlatelse og legger ut denne:
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar