November igjen

Ojojoj - jeg har jo ikke rukket å grue meg til november, og så er den her helt plutselig! Sitter i sofaen i halvmørk stue, har tent stearinlys på frokostbordet til gutta i et par uker allerede. Jeg gjør det hver morgen i mørketida, ser det roer stemningen og lager en god start på dagen.

Jeg står opp først hver morgen, vekker sønnen, som vekker nestemann i kø for badet. I mellomtia setter jeg på kaffetrakteren og skjærer noen brødskiver. Resten får kara ordne sjøl. Husker utallige morgener med kjeft og stress, ufred ved frokostbordet og dårlig humør...nå har jo ungene vokst seg til store tenåringer, det hjelper godt. Jeg tror jeg er bedre på å omgås ungdom framfor små barn. Her i huset står døra åpen for kompiser og venninner av avkommet - de er hyggelige, blide og morsomme. Det sitter mer ro i veggene nå.

Å ha lille barnebarn på helgebesøk gjør nok også sitt til at jeg har glemt/forlagt/mistet novemberangsten - nå er jeg liksom blitt farmor både utapå og inni, hehe...progressive brilleglass, vet du...

Jaja, jeg sitter og lytter til suset fra akvariepumpa akkompagnert av vaskemaskina i kjelleren som sentrifugerer. Jeg skal ned og rydde på verkstedet mitt, og sette på ovnen så jeg får malt litt. Det skal jeg jaggu gjøre.

Men først frokost. Og så tenner jeg lyset i stedet for å forbanne mørket. God november, alle!

det var som bare...!

Noe går kjempeflott, ting ordner seg, og jeg forbereder meg til å nyte livet aldri så bittelitt- plutselig slår lynet ned og ny krise er et faktum.
Jeg vil at jorda skal snurre dit jeg vil, ikke krakelere og stoppe ustanselig... stoppe ustanselig. Neida, ingen dødsfall eller alvorlig sjukdom på gang, men en tilsvarende belastning hva stress angår.

Det gjelder ikke meg, men angår noen jeg er glad i og bryr meg om. Privatprivatprivat. Og folk må ordne livene sine sjøl. Og jeg har ikke noe med det. Men så har jeg det likevel, det berører flere. Noen uskyldige må betale her. Og jeg sover ikke godt på grunn av det.

Jeg skal helst unngå stress, ha en hverdag som er så forutsigbar som mulig. Særlig i min verden. I mitt liv har det aldri artet seg på det viset. Kan jeg snart få litt ro rundt meg, pliis? Eller må jeg reise bort for ei stund her? Vil vel neppe hjelpe, tankene følger etter de, vettu!

Må brøle.

Månedsmelding

Kommentarer fra skolen:
................ er en hyggelig og blid gutt. Han kommer litt sent i gang med de oppgavene han får, men når han først kommer i gang, får han gjort en del.
................... deltar noe muntlig, men dette kan han bli enda flinkere til å vise hva han kan ved å bidra til klassediskusjoner.

Karakterer på prøver/innleveringer:

• Matte: 3+
• Naturfag: 3
• Norsk: 4
• Engelsk: 3+/3-
• Samf.fag: 3
• KRL: 3
• Andre fag; Musikk: 3+

- - - - - - - -

Her er det med andre ord GUTTEN som skal ha klapp på skuldra for innsatsen - og meg som mor og leksehjelper for støtte og motivasjon. Hallo lærer'n - ser du ikke hva denne karen faktisk får til?
Niendeklassingen og jeg tilbringer i snitt to timer ved spisebordet hver dag (ja, i tillegg til den tiden vi bruker på måltidene, da:)) med lekser. Dysleksi og mulig ADHD (under utredning)krever en litt annen form for innlæring enn å lese seg til innholdet i boka. Vi har funnet ut at stoffet klistrer seg til hjernen når det blir lest høyt. Vel anvendt tid. Og så jeg som ikke har ped. engang...

Jeg ser at du gleder deg over framgangen, sønn! At du ikke har det så greit for å komme i gang umiddelbart når du får en beskjed, er gammelt nytt, og behøver ikke stå på en slik rapport hvor tallene snakker et tydelig språk. Det er ikke alltid karakterer er så greie indikasjoner på elevkunnskap og arbeidsinnsats, det skal jeg medgi - men dette er fantastisk!

Stolt!

1.oktober

På tur inn i høstmørket er det på tide med blogg igjen. Ting skjer, mest de små gleder- men heldigvis har de det med å gjenta seg. F.eks. at guttungen forteller at nå har han lest til prøven på skolen i morra.

Ellers så er jeg litt i vakuum. Et skoleår med fokus på oppfølging av gutta i stedet for jobb, det åpner også for andre muligheter. Jeg skriver litt dikt for tiden, som en dagbok fra inne i mitt hode. Vet ikke helt om jeg skal legge ut noe her ennå, vi får sjå. Jeg har korprosjektet mitt som tar litt tid, men gir glede tilbake.

Det er ett eller annet som uroer meg. Noe jeg ikke helt får tak i. Kjenner meg som ei tikkende bombe, for det er ett eller annet som vil ut. Noe uforløst presser på så jeg kjenner det i hele kroppen. Det må jeg finne ut av.

Jeg sitter og forsøker å se på tilværelsen min utenfra. Hva gjør jeg, og for hvem? Hva har jeg egentlig lyst til å gjøre, på hvilken måte kan jeg utnytte meg og mine egenskaper bedre? Jeg håper jaggumeg jeg finner det ut i løpet av vinteren. Nå sitter jeg ikke og venter på vinterdepresjonen, jeg har tenkt meg langt forbi den. Det er i hvertfall noe jeg i stor grad har lært meg å styre.

Det finnes en klump av kompakt aktiv energi i meg, og den klumpen vokser. Jeg har glemt hva jeg har drømt om å få ut av livet, hva som trigger den fullstendige lykkefølelsen. Cluet vil nok være å kanalisere energien til fysisk aktivitet i stedet for å sitte og gruble.

Til helga er det samling på HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag). Gubben og jeg skal ta 30 studiepoeng i musikkproduksjon. Da får jeg noe annet å tenke på. Men om det gjør sånn at klumpen løsner, det vet jeg sannelig ikke.

FAENFAAENFAAAAAEEEEENNNNN!!!!!!

Etter å ha "funnet" igjen ei nær venninne etter over 20 år (ikke uvenner da, bare mistet hverandre pga flytting og kaos i begge ender), finner jeg ut at hun har kreft!!!! Nå sitter jeg og sprutgriner og tenker på og slippe alt jeg har i hendene, storme på toget og se henne!
Hvorfor i helvete skjer dette?????

av og på

Hejsvejs!
jeg har ikke vært så mye i bloggelandet på noen uker, jeg. Måtte bruke konsentrasjonen på semesterstart - det er alltid noe nytt å forholde seg til både praktisk og mentalt. Skole. Jobb. Familie. Sette i gang, holde vedlike og avslutte prosesser. Så da blir no bloggen som ei gammel avglømt tante du vet du skulle ha besøkt, men....
Men det kjennes godt når jeg først har kommet på og logge meg inn her, da.

Høst og greier...levende lys, skittvær, kakao....
facebook...

Poden og jeg har kommet inn i en god stim når det gjelder hjemmearbeid med lekser og repetering. Det er en sann glede når han kan forklare meg det jeg aldri maktet å lære om det periodiske system. Tror han syns det er kult også, at han vet og kan - men ikke jeg...

Jeg har hatt en ræseropptur med ørten påbegynte prosjekter, - etter oppvåkningen ser jeg at et par av dem er realiserbare, resten kan jeg dumpe. Det som i utgangspunktet virker som en genial ide, kan etter noen dager miste glansen og jeg tenker:" hvordan i all verden kunne jeg tro at det var så innmari smart???" Og det er trist. Men det er bra at det ikke mangler på ideer, hvertfall.

Ellers så har jeg vært og fått tatt noen blodprøver fordi kroppen oppfører seg rart mot meg, avventer svar, nok om det. Jeg har det etter forholdene bra - bedre å tenne ett lys enn å forbanne mørket.
Jeg har nok hypokondiske tendenser. OBS! Se - det har aldri stått på trykk! OBS!

Over til værmeldingen; .........

Rett vei!

Det ser ut som at nedturer er til for at oppturer skal glede enda mer!

- Yngste sønn har fått innvilget spesialundervisning og bruk av lydbøker på skolen, begynt med briller og gleder seg stort over å se så mye bedre. Det ble en sterk åpenbaring å kunne lese undertekstene på tv'n, blant annet.

- Vi får lov til å bli kjent med barnebarnet vårt. Det er ikke alle forunt når foreldrene ikke bor sammen.

- Endelig kom jenta inn på den skolen hun har ønsket seg etter å ha søkt tre år på rad. Nå lyser hun av energi og glede etter å ha fått det ene avslaget etter det andre. Er det noen som vet om en hybel/leilighet til leie/salgs i nærheten av Norges Veterinær Høgskole by the way?

- Jeg ble innvilget permisjon fra jobben dette skoleåret, det betyr mindre penger, men mer tid. Jeg kan først og fremst følge opp situasjonen til yngste sønnen, følge et eget behandlingsopplegg jeg har fått plass på (kanskje jeg blir tilnærmet "frisk" etter hvert?)

- Et spennende korprosjekt venter meg i høst (mer om dette senere)

- Nå har jeg mulighet til å fullføre det jeg har ønsket meg innen skapende arbeid.

Som Betty sier; Livet Er Rikt:)